Den beskriver tiden før døden som trist og dyster, og en setning som bygger opp under dette er "Solen har forlatt oss". Dette blir skrevet i strofe 1, vers 3, og for meg betyr det at også på 1600-tallet var døden trist og mørkt. Senere i teksten beskrives den dødende i teksten sitt forhold til gud mye, og hvordan Gud mente han skulle gjøre seg klar til døden.
" Kjære sjel, kom det i hu,
og bekjenn i dette nu
at du som et Adams barn,
henger fast i Satans garn."
Denne viser hva folk trodde i Barokken, om at ved synd og uten tilgivelse kommer man til helvete.
Jeg føler at denne måten å se på døden forsatt lever i mange ulike kulturer og religioner. Døden er fremdeles etter min mening like dyster, selv om det på denne tiden var mer vanlig. Synet på gud og livet etter døden er vel ikke lengre like ensidig, og mange er ikke nå religiøse. Men likevel er majoriteten av menneske i verden religiøse, og disse har nok ikke endret sitt syn på livet etter døden noe særlig iforhold til i teksten.
Sondre "Sogndal" Åmås
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar